- Vi må stå sammen

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide presenterte sine syn på de viktige geo-politiske trendene i vår tid, da hun talte under årets Global Outlook-konferanse under Arendalsuka. Men aller først hadde vi en liten prat med henne om hvordan hun skal håndtere Trumps handelskrig.  

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide er bekymret for at de truslene det internasjonale multilaterale samarbeidet nå står overfor, er et steg tilbake for globaliseringen.  

- Mens spenningen er høy mellom USA, EU og Kina angående internasjonal handel, hvor står egentlig Norge i dette? 

- Internasjonal handel spiller en veldig viktig rolle i norsk økonomi. Som en åpen og eksportorientert økonomi, er Norge avhengig av at internasjonalt samarbeid er basert på felles regler - både globalt gjennom World Trade Organisation (WTO), og i vår egen region gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen gir oss tilgang til det europeiske markedet som består av 500 millioner mennesker. 80 prosent av vår eksport går til EU. Vi har nylig hatt fordelen av regler og forutsigbarhet i kraft av EØS-avtalen, som igjen har vist å være nyttig når norsk eksport ble fritatt fra EUs beskyttelsestiltak for stål, betrygger utenriksministeren. 

De midlertidige beskyttelsestiltakene gjelder 23 stålproduktkategorier. For alle kategoriene blir straffetollen på 25 prosent kun innført når importen overskrider gjennomsnittet av import de siste tre årene. EØS-nasjonene Norge, Island og Liechtenstein slipper imidlertid unna.

Felles regler

- Norge har alltid vært en sterk forsvarer av internasjonale regler hvor rettighet går foran makt. Vi har en fundamental interesse i å ha et sterkt multilateralt system i WTO med klare regler som minimaliserer muligheten for misbruk, og som fremmer mest mulig gjennomsiktlighet, og et effektiv rettssystem. Det er derfor vi nå har bedt WTO om en tvisteløsning med USA angående deres økte tollsatser på stål og aluminium, som vi tror vil ramme WTOs regler, sier Eriksen Søreide.

Hun åpnet dermed Global Outlook-konferansen ved å bruke et eksempel på en plastikkpenn, og hvordan denne pennen kan illustere vår globale tankegang vedrørende bærekraft og internasjonalt samarbeid.  

- Dette plastmaterialet kan illustrere internasjonale produksjon og handel, men det kan også illustrere det globale miljøproblemet, når du finner pennen som plastavfall i sjøen, sier hun og fortsetter:  

- Spørsmålet er ikke hva det er, men hva vi ønsker det skal være: En plastbit eller en bit av et puslespill? Når vi ser det, lar vi det ligge, eller plukker vi det opp? For å oppnå bærekraft, må vi alle ta del. Stor eller liten. 

Bærekraft i business

Å plante bærekraft i business - som er tema for dette årets konferanse, er et godt bilde på hva de fem ulike talerne presenterer fra deres ulike synsvinkler. 

Øystein Djupedal, leder av programkomiteen, åpnet dette årets Global Outlook, og påpekte viktigheten av denne konferansen på selve åpningsdagen for Arendalsuka.

Utenriksministeren var deretter først ut av talerne, med sitt syn på de geo-politiske trendene i vår tid. De fire andre internasjonale talerne, presenterte sine fire ulike tilnærminger til bærekraftig business.  

- Jeg bestemte meg for å pause livet mitt litt, sa president og grunnlegger av Capital Institute i Connecticut, USA, John Fullerton.

Han tok en pause fra Wall Street, tenkte gjennom livets verdier, og hvordan han kunne skape en ny bærekraftig økonomi. Han fikk øynene opp for holismen, og en regenerativ og gjenskapende økonomi som passer inn i en verden i stadig endring.  

- Krise leder til forandring, konkluderte han. 

Det starter med å elske naturen 

Vincent Stanley, California-basert Patagonia’s filosofiske leder og storyteller, rørte våre hjerter med sin historie om hvordan suksesshistorier inspirerer bedrifter, samfunn og borgere til å gjøre det rette. 

- Vi startet i Patagonia for 45 år siden som klatrere og surfere. Vårt forhold til verden endrer seg når du kommer deg bort fra hovedveien og ut i villmarken. Men det er vanskelig å dele denne følelsen med folk som ikke har hatt denne opplevelsen, sier Vincent Stanley, som filosoferte rundt naturens opplevelser og hvordan det påvirker oss til å behandle naturen fint. 

På denne måten startet de forretning med organiske produkter, som bomull uten sprøytemidler. Alle klærne til Patagonia er kjemisk fri for dette.  

Men det store spørsmålet er hvordan vi best mulig kan formidle denne historien til folk, spør Stanley. 

Du må føle det 

Geanne van Arkel, leder av bærekraftig utvikling ved teppefabrikanten Interface EMEA i Nederland pekte på viktigheten av å lære av naturen. Hun trakk frem prinsippene ved å etter-ape biologien når bærekraft skal drive frem innovasjon og lønnsomhet. 

For å forandre historien, kan vi gå fra å være abstrakte til å fortelle en historie vi kan føle. Og også om vi har et holistisk syn, som Fullerton også snakket om. 

- Det er ikke nok å lære av naturen - vi må oppføre oss som den, sier hun. 

Klimaet tar tilbake. For å lede den industrielle re-revolusjonen, trenger du alle ombord. Van Arkel eksemplifiserte dette ved å fortelle hvordan Interface finne nye måter å ta i bruk resirkulert materiale i teppene.

Økonomisk vekst, redusert utslipp 

- Å halvere karbonutslippet innen 2040 er innenfor rekkevidde om vi handler nå, sa Ajay Mathur, Director General ved Energy and Resources Institute for India og China.

Han snakket om utfordringen ved energibruken i en bærekraftig fremtid. Han diskuterte rollen myndighetene og bedrifter har i å støtte hverandre for å redusere karbonutslippet, og samtidig oppnå økonomisk vekst. Som ved å redusere batteriprisen slik det er gjort de senere årene.

- Vi trenger å fokusere på nye teknologiske ideer som er kostnadseffektive for bedriftene, konkluderte han. 

Anita Pratap, den prisbelønnede internasjonale journalisten, ledet konferansen. Hun konkluderte med følgende ord: 

- Det er folks vilje som, gjennom samtaler, bringer frem endring.  

Tror på Eyde Cluster

Før utenriksministeren gikk på scenen, spurte vi henne hva hun tenker om Eyde-klyngens rolle i dette? 

- Eyde-klyngen er en spennende klynge. Vi har ikke gjort for mye av det denne klyngen gjør.  Også Oslo Cancer Cluster er en klynge som tenker på nye måter. Det er positivt når du kan lære av hverandre. Du vinner mer gjennom samarbeid enn du taper. Vi trenger mer internasjonalt samarbeid, sier Eriksen Søreide.

Se alle bildene her

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev