Skal utrede – og minimalisere diffuse utslipp

Inspirert av nullutslippsvisjonen, skal et prosjekt innenfor ENSENSE-gruppen, jobbe frem nye målemetoder for å kunne forstå og dokumentere diffuse utslipp som er utenfor det tradisjonelle pipeutslippet. 

- Vi skal se på nye metoder for å karakterisere utslipp som går ut i naturen. Når vi tidligere har undersøkt utslippene som går ut fra pipen, skal vi nå undersøke omgivelsesluften rundt verkene, og måle hvordan utslippet påvirker her, sier Lars Petter Maltby, leder av Eyde Innovation Center, som er en av aktørene som deltar i dette prosjektet.

Diffuse utslipp

Diffuse utslipp unnslipper luftstrømmene fanget opp og kanalisert til rensesystemene og slippes ut i atmosfæren gjennom ukontrollerte åpninger, som takåpninger, vinduer, dører, ventilasjonssystemer, og gjennom materialbehandling som pågår ute rundt verkene.

Prosjektet, som er støttet av Regionalt Forskningsfond Agder, hadde kick-off i Kvinesdal i dag, arrangert av Eramet og Teknova. Det bærer navnet «Real-time Management of Industrial Fugitive Dust Emissions», som beskriver oppdraget. Ved å måle de diffuse utslippene , skal en bedre kunne nå målet om nullutslipp.  For øyeblikket pågår det test målinger i prosjektet på de diffuse utslippene ved Eramet i Kvinesdal.

På tvers

Prosjektet er et samarbeid på tvers av aktører som har interesse av å forbedre miljøovervåking og rapportering i landbasert prosessindustri til større nytteverdi for industrien. 

- Vi er veldig fokusert på å finne en metode for å overvåke diffuse utslipp av støv med minst mulig sensorer, så det blir mest mulig kostnadseffektivt. Det er endebrukeren, industrien, som må være med på å finne ut hvordan denne prototypen skal se ut. Om vi skal komme dit, må vi forstå ting på det fundamentale nivået. Nå måles det mye i de rensede utslippskildene. For eksempel i piper, for å rapportere utslippsmengder iforhold til tillatelsen. Og man bruker en del beregninger. En kombinasjon av målinger inne på verkene, sammen med de diffuse målingene ute i naturen, vil kunne gi bedre kunnskap. Dette prosjektet skal tilføre ny målemetodikk og forbedret fundamental kunnskap til industribedriftene. Med dette satser vi på å løfte kunnskapsbasen i Norge, som igjen vil drive frem nye måter å drifte ennå renere på, sier Hege Indresand i Teknova. 

Fra regionalt til internasjonalt

Selv om prosjektet er regionalt, mener Indresand at det er et prosjekt som kan bli en internasjonal metode.

- Om vi får til noe som virkelig fungerer, og dette skjer i sanntid, så kan det være en følge for rapporteringsprosedyrer nasjonalt, sier Indresand.

Hun mener at den stadig bedre og billigere sensorteknologien vil ha en positiv innvirkning på utviklingen.

- Når man forstår mer, kan vi redusere ytterligere. Norge blir jo sett på som et referansested for grønn industri, og dette er en ytterligere ting som kan få globale følger. Vi ser en trend ved at flere og flere land virkelig blir strengere og strengere i utslippskravet og lovverket. Til og med i India driver de med mye typer målinger. ENSENSE-prosjektet kan bidra til kunnskapsheving internasjonalt, sier Indresand. 

Men først må prosjektet til ENSENSE dokumentere og prøve å forstå de diffuse utslippene i omgivelsesluften rundt industrien. Man vet allerede nå at vind og vær spiller kjempestor rolle.

Tester bedriftene

- Vi starter nå, og er midt i første testmålekampanje på Eramet i Kvinesdal. Deretter skal vi til Saint-Gobain i Lillesand, Glencore og Elkem, sier Indresand om det treårige prosjektet.

De fire bedriftene bistår med FoU-ressurser. Selv om RFF-prosjektet handler om luft og diffuse utslipp til luft, er i tillegg Eyde Innovation Center og forskermiljøer innenfor IT og vannforskningsinstituttet Niva, koblet til prosjektet. Når den tidligere fragmenterte ekspertisen nå samles under ett prosjekt, vil dette øke sjansen for å lykkes med metodene, og skaffe dokumentasjon på antagelsene.

- Med tall og trender, kan industrien få en bedre dokumentasjon for innovasjon på alle plan, fastslår Indresand. 

Skryter av industrien

- Industrien har satt seg i førersetet og bidratt til en kjempejobb i forberedelsen av dette prosjektet. De har vært med på å teste instrumentteknologien som finnes, slik at vi har dannet oss et bilde av mulighetene. De har bidratt til en konkretisering og nå en realisering sier Indresand. 

Totalbudsjettet på prosjektet ligger på 6,35 millioner kroner. 3 millioner av dem er fra Regionalt Forskningsfond Agder, mens resterende betales av bedriftene. Eramet eier prosjektet mens Teknova er prosjektleder.

Deltagere er:
  • Eramet AS (prosjekteier)
  • Saint-Gobain Ceramic Materials AS
  • Glencore Nikkelverk AS
  • Elkem AS
  • Teknova AS (prosjektleder)
  • Eyde-klyngen

 

 

 

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev